Lag på lag i Mellomstua - første trinn

Rivingsarbeiodet er kanskje noe av det mest spennende jeg vet med å sette i stand gamle hus - særlig der ulike tidsepoker har satt sitt preg på huset. For jeg vet at bak all skipsparketten og de "falske" bjelkene i taket, kan det skjule seg noen skikkelige godbiter. Eller ikke......

Det letteste er å starte med å fjerne parketten. Jeg hadde håpet på at den skjulte originalgulvet slik som inne på soverommet, men det gjorde det ikke. Det ser ut som det kan vær fra 30-50 tallet en gang. Dette var opprinnelig inngangspartiet til huset, med trapp opp i 2. etg, så det er ikke så unaturlig at det har blitt lagt nytt gulv når trappa forsvant. Uansett ser det ut til å være et gulv man kan fikse på.

Pipa er kasset inn med trefiberplater og tapetsert, sansynligvis fordi den kanskje ikke er så pen å se til. Rommet er lite nok som det er, og innkassingen stjeler plass, men i tillegg er det en annen ting å tenke på - nemlig sikkerhet i forhold til brann. Her slår kravene i TEK17 inn, og de finner du på sidene til Direktoratet for Byggkvalitet . Her har jeg sakset fra §15-3:

Røykkanal og skorstein skal

a) være tilstrekkelig tett

b) ha yttersider som er tilstrekkelig tilgjengelige til at sprekkdannelser kan oppdages

Preaksepterte ytelser:

Elementskorstein må ha minst to frie sider. De frie sidene kan

a) kles med papirtapet som har ubetydelig strekkstyrke slik at sprekkdannelser i skorstein lett kan oppdages, eller

b) forblendes med teglstein som bindes til skorsteinen med mørtel. 

Pipeløpet mitt er altså ikke i henhold til de tekniske forskriftene så her er det er bare å sette i gang å rive! Og hvilken fryd!! Det kjennes ut som om pipa endelig får lov til å puste når vi er ferdige med arbeidet. Dessuten virker faktisk rommet større - få cm har faktisk en del å si. Det blei nå ganske mye bedre etterpå synes jeg. Neste prosjekt blir å rive himlinga....

Første steg

Et sted må man jo begynne, og og det beste er å starte med det som krever minst arbeid- nemlig å fjerne parketten. Jeg vet av erfaring at under ligger det tregolv, men det er alltid spennende å se hvilken forfatning de er i. Og ekstra spennende er det jo når man aner at golvet under er veldig ujevnt og skjevt.

Vi startet med et ene soverommet der golvet opplevdes skjevest, og der høydeforskjellene er størst. Og som forventet var det skjevt......og mottspist......Men det opplevdes faktisk mindre skjevt enn når parketten lå oppå, og jeg tror det likevel kan bli fint med litt omsorgsfull behandlin. Dette golvet er muligens fra huset blei bygd (1873), og verdt å ta vare på om det går. Uansett er borden 4 cm tykke, så det er noe å gå på når det kommer til sliping. Men sprekkkene er store og motten har vært på besøk. Men uansett - deilig å få vegg den mørke parketten, som uansett er helt "feil" i forhold til huset.

Før jeg setter i gang........

Alt er mye enklere når man har en plantegning. En ting er hva man tenker mens man holder på uten å ha den fulle oversikten. En helt annen ting er å se det på papiret. Man kan få bekreftet sine tanker - eller man ser plutselig at de ideene man hadde ikke går likevel, så en plantegning er et av de viktigste verktøyene du kan starte med om du ser for deg ombygging.

Om det bare er ett råd jeg skal gi deg som arkitekt før du gyver løs på et gammelt hus, er det at du bruker god tid på planleggingen FØR du setter i gang. På papiret! Det blir fort himla dyrt å endre på ting etterpå. Og gjør det enkelt - ikke la det beste bli det godes fiende. Må du flytte på veggen? Må du rette opp et skjevt golv? Kan du ta det trinnvis og likevel bo i huset? Det er mye å ta stilling til som i sum koster penger, og få har ubegrensede ressurser. Hva er viktigst for deg?

For min egen del må jeg ha to tanker (minst) i hodet på en gang: Alle endringene jeg gjør må øke husets bruks- og økonomiske verdi, selv om det skulle vise seg at pengene tar slutt før jeg er i mål - OG jeg må ta det trinn for trinn. Rom for rom. Etasje for etasje. Over år.

Hva jeg drømmer om er en ting. Hva som er realistisk er noe helt annet. Hva kan jeg gjøre selv, og hva kan må jeg ha fagfolk til. Og må jeg i det hele tatt gjøre noe som helst? Heldigvis vet jeg sånn noenlunde hva jeg begir meg ut på. Utfordringen er å være tolmodig nok, ikke gape over for mye, og gjøre noen kompromiss undervegs som trolig vil smerte.....

Og mens jeg tenker meg om før jeg gjør flere endringer inne - rydder jeg altså  litt ute! Og vipps så kan man skimte huset som før var gjemt bak en megahøy tuja!